Camilla Hagen Blixhavn bruker erfaringene sine fra frivillige verv og kreative lederstillinger sammen med studier i psykologi, biologi, didaktikk, innovasjon og nevrovitenskap til å tenke ut nye løsninger på behov hos forskere og studenter i dagens akademia. Aller mest hva vi skal gjøre med resultatene av forskning (de faktiske filene) når et prosjekt er ferdig og artikkelen (med ofte bare et utvalg av resultatene) er publisert.

Hun har en doktorgrad i nevroinformatikk og åpen forskning (2026) fra Universitetet i Oslo, mastergrad i nevrovitenskap (2017) fra NTNU og bachelorgrad i biologi (2015), også fra NTNU.

Da hun studerte engasjerte hun seg på Studentersamfundet i Trondhjem, i Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening, Candiss og i Kulturstyret for UKA-15. Hun var ansvarlig for gjennomføring av 50+ konserter med mellom 5 og 300 musikere på scenen og mellom 50 og 2000 publikummere i salen. Etter at hun flyttet til Oslo var hun leder for koret Pavlova og for Koret Artemis. Målet hennes med et verv er å komme inn og sette opp noen systemer og løsninger som kan brukes om igjen og om igjen, og å gjøre de hun møter glad i å snakke om prosesser og visjoner.

Hun har samme tankegang når hun jobber med kuratering av forskningsdata og når hun leter etter vintageskatter på bruktbutikker. Verdien blir tillagt først når noen har muligheten til å finne det (forskningsdata eller silkekjole), undersøke kvaliteten og finne måter å gjenbruke det på. Når det går litt for tregt å endre systemene i akademia, kobler hun av med silketråd og perler hun har plukket fra gamle smykker. Hvorfor fortsetter vi å produsere nytt når det finnes gammelt av bedre kvalitet?